2007 – 20 år med Sangria.
Tekstforfatterne Linda Engan og Hanne Christoffersen valgte tittelen ”Sangria Jubel” til melodi og arrangement av vår pianist Anders Bjørknes på sangen som skulle innlede festforestillingene 8. og 9. juni 2007 i Rådhussalen på Straumen. Det ble 20-årsfeiring med jubel!
Da regigruppa satte seg ned for planlegging av jubileumsforestillingene en gang i 2006, var ikke stoffmangel hodebryet, snarere tvert imot. Hvem skulle makte å plukke ut egnede låter etter 20 aktive år, gi et tverrsnitt? Det så nesten håpløst ut, helt til den glupe ideen kom: Vi lager ei ”gullrekke”! Setter opp det beste fra de senere år, krydrer det med revy og dans, engasjerer topporkesteret vårt, lager festlig ramme, girer opp solistene og trimmer koret. Det fortjener vårt store publikum. Enstemmig vedtatt, uten motforestillinger og innsigelser. Og så var vi i gang, men da resultatet forelå, så vi at dette ble for langt, for det var så mye som hørte til i ei gullrekke. Og langt ble det. Det merkelige var imidlertid at selv etter ei 3 timers forestilling spurte folk etter mer, så variert og spennende ble produktet.
20 år med sangen er lang tid, og mye har endret seg siden første spede opptakt og opptreden. Jubileumsforestillingene demonstrerte med tydelighet dette. Teknisk utstyr i form av lyd og lys, oppsett av sal og scene, prosjektets størrelse, solister, skuespillere, dansere, og sist, men ikke minst orkesteret. Alt dette viser ei enorm utvikling i korarbeidet og det som følger med. 3 smekkfulle hus understreker hvor viktig denne formen for kulturarbeid er. Folk vil ha det.
At innholdet i forestillingene ble tredelt var ingen tilfeldighet, en svensk avdeling, en norsk og en irsk. Nettopp dette skulle illustrere at Sangria tidligere har hatt prosjekter basert på musikk og revy fra blant andre disse språkområdene. Og herfra laget man altså ”gullrekka”. Skuespillerne fikk utfolde seg i rikelig monn, enten de befant seg på en svensk campingplass hos Jocke, med både familieidyll og motstykket ”Svigertiger” , eller hos en heller tvilsom irsk bareier, som i tillegg til å servere bedervet kjøtt, også demonstrerte det han kalte ”rivedans”. Biffen endte for øvrig med kugalskap for gjesten.  Alvorlig for gjesten, selvfølgelig, men mildt sagt fornøyelig for publikum.
Orkesteret har Sangria nærmest adoptert, og musikerne gjorde også denne gang fremragende jobb: Øystein Gangstøe på fløyte, Torbjørn Engan på slagverk, Tor Karlsen på trekkspill, Lene Larsen på fiolin, Reidar Waage på bass, Solmund Nystabakk på gitar og banjo, Anders Bjørknes på piano, samt Arild Åsbakk gitar. De behersket stoffet, enten de spilte irsk reel eller svenske ballader. Det tok skikkelig av i The Templehouse Jig sammen med danserne.
20-årsjubileet i 2007 med jubileumsforestillingene, tur til Dublin og Stjerna fra øst i Røsvik kirke er saga. ”Gullrekka” i juni ble mottatt slik vi hadde håpet. Etter jubileumsåret sitter vi med en følelse av tilfredshet fordi vi mener å ha funnet vår linje og lykkes, enten vi jøgler fra scenen eller er veldig seriøse i katedralen. Med andre ord har vi tro på at vårt arbeid fører fram og passer oss. Uten tvil vil det komme flere ”gullrekker”, dette takket være kreativ tankegang fra så vel lederskap som utøvere. Det gode miljøet i Sangria er en viktig inspirasjonskilde for videre satsning. Det at koret i dag teller nær 60 sangere forsterker trangen hos alle parter til å strekke seg, finne nye utfordringer for solister, revyfolk og ikke minst koret.
Det er grunn til å takke for mange fine og arbeidskrevende stunder, på øvinger som på opptreden, gjennom vel 20 år. Det er bare å se framover mot nye ”rekker” og kreative utfordringer til glede for oss selv og vårt store publikum.